EN LITEN IDRETTSHISTORISK GJENNOMGANG VED FEIRINGEN AV SNERTINGDAL IDRETTSFORENINGS 90 ÅRS JUBILEUM.


Skrevet av Arne Martin Røste og fremført på jubileumsfeiringen 


 

Snertingdal IF er egentlig bare 25 år gammel, men da klubben ble stiftet ble det bestemt at stiftelsesdato og alder skulle være fra det tidspunkt det første idrettslaget ble startet i Snertingdal, fra hvilken det har vært idrettslag kontinuerlig.  (Tidligere har det eksistert en klubb ved navn Snertingdal Skiclub som vi vet lite om).

Den 3. okt. 1925 ble Snertingdal Skiforening stiftet. Det ble valgt ei nemnd til å «bestyre» laget det første året, bestående av:  Petter  Haugen jr. , Even Oudnstad og Olaf Landaasen.  I 1927 endret laget navn til Snertingdal Skilag. Lagets base var Korpebakken. En, etter den tid,  stor og moderne skibakke, hvor man kunne hoppe over 50 m, mens man f.eks. i Holmenkollen da hoppet ca. 45 m. Korpebakken hadde fartstiløp og hopp i tre, videre publikums, -dommer og tribune for musikkorps (som alltid var på plass når det var renn). Laget hadde mange dyktige utøvere med Olaf Hoffsbakken i spissen. Han ble norges- og -verdensmester, Holmenkoll og Birkebeinervinner, samt olympiadeltaker med sølv i kombinert og stafett. Videre erobret han 8 kongepokaler. Klubben var forut for sin tid og ble ganske profesjonelt drevet.  Laget hadde mange sponsorer, både lokalt og ikke minst i Osloområdet. Flere hevdet seg bra i landsrenn og større renn. Ved NM på ski 1940 hadde 9 løpere fra Snertingdal kvalifisert seg for deltakelse. Ved siden av ski, drev skilaget med fotball og stiftet egen fotballgruppe i 1932.

I 1929 ble Markeng idrettslag  stiftet. Og som navnet tilsier, omfattet klubben geografisk nedre del av Snertingdal. Laget drev med ski og fotball. Og allerede fra starten var fotballkampene mellom Snertingdalslagene forbundet med stor interesse.

Snertingdal Arbeideridrettslag ble stiftet i 1935 på Myrdal-kafeen. Som navnet tilsier var dette et politisk idrettslag. Laget hadde to skibakker, Vestersvebakken i Svearoa og det store Rudshaugbakken/kollen, hvor det ble hoppet over 60 m, på et tidspunkt hvor det var få bakker i Norge hvor man kunne hoppe 70- 80 m.

Øvre Snertingdal Idrettslag ble stiftet i 1940. Laget hadde fra dag en orientering på programmet, som det første i Oppland. Ellers drev laget med ski, fotball og friidrett.

Under krigen. Etter hvert som de nye makthaverne presset sterkere på ang nazifisering av idretten, la alle idrettslagene i Snertingdal ned driften i protest mot «nyordningen». Det ble drevet en del illegal idrett, Åsbygdløpet ble arrangert første gang som illegalt renn og en del o-løp gikk av stabelen bl.a.  Som et uttrykk for holdningen på den tida tas følgende med: Torpa I.l. drev lovlig idrett, og en gang skulle fotballaget delta på en stor NS-turnering på Lillestrøm. På den tid hadde Ø. Snertingdal IL en meget god senterhalf/midtstopper. Nemlig Hallvard Røstad. Torpa ville gjerne styrke laget og ba gjentatte ganger Hallvard om å bli med. Til slutt ga Hallvard etter og sa ja til å bli med. ( Det er INGEN grunn til å tro at dette hadde noe som helst med NS-sympatier å gjøre !). Saken hadde sikkert blitt drøftet i hjemmet, for da bussen stoppet ved Sør- Røstad for å plukke opp Hallvard, var det faren Oluf som sto og ventet. Da bussen stanset, stakk Oluf så vidt huggu inn i bussen,  og ga klar beskjed: «Hæin Hallvard blir itte mæ !».

I 1945 fortsatte Snertingdal Arbeideridrettslag under navnet Snertingdal Sportskubb i noen år. Fortsatt dyrket man ski og fotball. Lagets hjemmebane var Sunndal like ved Bekkemellom.

Snertingdal Skilag slo seg ganske raskt etter krigen sammen med Markeng Idrettlag, under navnet Snertingdal Idrettslag. Også dette laget hadde orientering på programmet. Både her og i ØSIL opprettet man i 1945 håndballgrupper.

O-gruppene i SIL og ØSIL gikk ut av sine respektive lag og dannet i 1947 Snertingdal Orienteringslag. Laget hadde i mange år deltakere både  ved NM individuelt og NM i stafett. I 1949 ledet laget NM stafetten ved passering første post på siste etappe. «Dessverre fikk jeg vite at jeg ledet,» har Arne Brennhagen fortalt. «Jeg taklet ikke presset, og fikk en kjempebom på neste post.» Og selv om resten av løpet gikk bra ble det bare «nesten».

Håndballen hadde nok dårlige kår i Snertingdal på denne tida. Iflg håndballgruppa i ØSIL s rapport til årsmøtet 1948 har ikke sesongen blitt som forventet. Karen Bakke, senere Tomter, skriver bl.a. at: «Hovedgrunnen til dette er at laget (ØSIL) dette året bare har hatt en ball og det var en fotball. I tillegg kom jentene altfor ofte til kort i konkurransen og å få bruke ballen». (Det var jentene som spilte håndball og guttene fotball).

Rundt 1950 gikk «nedre» ut av Snertingdal IL og dannet igjen eget idrettslag for nedre del av Snertingdal. Klubben het en kort stund idrettslaget Snert, men det offisielle og godkjente navnet ble fra 1951 Nedre Snertingdal Idrettslag.

1960 gikk skigruppene i Nedre- Øvre- og Snertingdal IL sammen og dannet en skiklubb for Snertingdal. Snertingdal Skilag.

14/1 1962 ble Tore Ulvesveen valgt til nestleder i ØSIL og til leder i fotballgruppa, samt at han fortsatte som materialforvalter i laget. Han har fortsatt verv i SIF.

1965 prøvde man å få i gang igjen fotballag i Ø. Snertingdal. En ny klubb ble dannet, – navnet fotballklubben Snert ble godkjent av krets- og forbund, men laget kom aldri «på banen».

Snertingdal Helsesportslag ble stiftet i 1966. Laget ble innmeldt både i Norges idrettsforbund og i Bedriftsidrettsforbundet.  Laget skiftet i 1967 navn til Snertkameratene. Foruten å drive med ski ble det også satset på friidrett, – med oppsiktsvekkende resultater på tross av manglende fasiliteter for utøverne. Jfr. Fjernsynsprogram i 1976 om saken, ved Grethe Waitz og Henning Rivedal, for å fortelle om friidrettssukseen på et stede der man ikke skulle tro at det kunne drives friidrett.

Idrettsaktiviteten på -70 og -80 tallet var stor. Det kunne være 40-50 deltakere på treningsløp i orientering. Det var en tid 7 seniorlag i fotball med i seriesammenheng. Håndballen hadde vind i seilene og det ble om vinteren f.eks. avviklet ukentlige lysløyperenn både ved Skogheim skole, Snertingdal skole og ved Lindheim. Deltakerrekord for ett lysløyperenn ved Lindheim var 170.

1989/90 gikk Snertingdal og Ø. Snertingdal IL, Snertkameratene og Snertingdal O-lag sammen i et allianseidrettslag. Med en overbygning i form av et hovedstyre, og fem sjølstendige idrettsklubber; Snertingdal IF Orientering, Fotball, Håndball, Ski og Turmarsj.

I et par relativt korte perioder  ble det gjort forsøk med Vollyball.

Nedre Snertingdal IL fortsatte videre en del år som tidligere,- og drev slett ikke dårlig.

SIF turmarsj opphørte etter hvert og for 8-9 år siden opphørte N. Snertingdal IL. I noen år drev Snertingdal IF Barneidrettsskole. Det siste skuddet på stammen innen SIF, er Snertingdal IF All-idrett.

 

 

Bookmark the permalink.